Nå er ferien over og hverdagen er tilbake.  Selv om vi har hatt en veldig chill og digg ferie var det godt å komme tilbake til Ecuadors fineste by, Cuenca.  Ferien startet med oppkast, tette ører og lus den 23. Vi kom oss ganske fort og startet julaften med frokost i byen med Marie, Pablo og Maria Sol (naboene våre som bor i første etasje), etterfulgt av parade i byen og is på Tutto Freddo. Senere ble det skyping og grøt med mandel før vi så flåklypa og dro på julegudstjeneste i Paz De Dios som begynte kl 19… Miriam og Ingunn var med på juleskuespill og spilte engler og hadde lært seg åtte spanske julesanger utenat, mas o menos. Etter kirka spiste vi kalkun og dronning maud-pudding med Marie og Pablo og noen slektninger av Pablo. Pablo leste juleevangeliet på spansk før vi gikk rundt juletreet og åpnet litt gaver.  Det ble en veldig koselig kveld med både litt norsk og spansk jul.

Første juledag var vi i juleselskap til vertstanten til Ingrid og Ingunn hvor hele Gomezcuello-slekta dukket opp. Det ble en heftig kveld med lek, sang, latter, tårer og mat etter hvert.

Andre juledag fikk vi besøk av våre kjære venner i El Tambo før vi satte oss på bussen med kurs for Montañita, en av de mange kystbyene  her i Ecuador. Der koste vi oss på stranda en dag og sov på et litt shabby hotell med gresshopper i senga og mygg. Vi reiste videre langs kysten til Puerto Lopez og tok inn på et litt finere hotell med aircondition. Her lå vi også på stranda like ved hotellet, men vi tok også turen i mopedtaxi til Los Fragiles, en nasjonalpark med Ecuadors reneste strand. Senere på dagen fikk vi besøk fra Trondheim av Arne og Elisabeth, kjæresten og ei venninne av Ingrid, noe som ble et stort høydepunkt for enkelte av oss. Neste dag reiste vi med båt ut til “Isla Plata”, en øy som har noe av det samme dyreliv som Galàpagos-øyene.  Der gikk vi en tretimers guidet tur før vi snorklet fra båten. Vi så korall, mange fargerike fisker og skilpadder.

Nyttårsaften ble også feiret i Puerto Lopez på stranda. Det ble mye fyrverkeri og brenning av papirdukker med krutt inni, en ecuadoriansk tradisjon. Hjemme Cuenca laget familien til Ingrid papirdukker av Elise og Carlos, en beundrer fra kirka.

Første nyttårsdag reiste vi videre med buss til ymse steder, ikke like lett å komme seg fram denne dagen.  Vi var innom Jipijapa og Puerto Viejo før vi endte opp med overnatting i Santo Domingo, en plass vi ikke lengter tilbake til. Neste morgen humpet vi bokstavelig talt videre til Ambato blant bagger og bananklaser. Vi byttet buss for å dra videre til Baños, men klarte å miste hverandre på veien. Likevel havnet vi alle til slutt opp på samme hostal. Samme kveld dro vi ut for å spise og traff tilfeldigvis 30 andre nordmenn på samme restaurant.

Neste dag reiste vi på en todagers tur til jungelen fra Puyo, en time unna Baños. Det ble en veldig vellykket tur med gåing, bading i flere fosser (med og uten badetøy), trekano i elva, lysing etter krokodiller, fiskemiddag, utsiktspunkt med slengdisse , hengekøyer, bålkos med kvikklunsj og smørbukk, ansiktsmaling, besøk i indianerlandsby og apepark. Natten ble tilbragt i koselige hytter under myggnetting, tjue meter fra krokodilledammen. Vi vendte slitne, skitne og fornøyde tilbake til Baños.

Dagen etter dro vi på ridetur i fjellet for å se en vulkan vi aldri så, men med idyllisk landskap. Hestene var derimot ikke like idylliske; Miriam sin hest angrep de andre hestene i fart og Ingunn har fortsatt blåmerker etter hestebitt i kneet.

Ingrid, Arne og Elise dro tilbake til Cuenca, mens de andre ble igjen i Baños en dag og svingte seg rundt.  De dro innom Macas, men kom seg fort tilbake til Cuenca. Isak og Marianne dro på tur til Cotopaxi, Ecuadors nest høyeste vulkan.

Vi takker for en kjempemorsom tur sammen med Cañarteamet, Arne og Elisabeth! Ferien ble avsluttet med avslapping hjemme i huset, gudstjeneste og familiebesøk. I går var tre av oss tilbake på barnehjemmet, Ingunn lå hjemme med sykdom. Det var veldig kjekt å treffe igjen alle barna.

Humorpunkt: Den andre dagen i jungelen fikk vi beskjed om at vi skulle på en tretimers gåtur, Ingunn spurte om vi skulle ta med bagasje, men det trengte vi ikke, og fikk ikke mer beskjed. Etter å ha gått et stykke kom vi til ei elv som var for dyp til å gå i, og vi måtte kle av oss og svømme i undertøy i ulike farger og størrelser. Der gikk vi to og to, hånd i hånd med støvler og undertøy vassende bortover elva før vi tok av støvlene og svømte inn til en gjemt foss. Men vi hadde det gøy og føler vi kjenner hverandre enda litt bedre.

Bønneemner: Både Ingrid og Miriam har fått lus, Ingunn er syk og i følge statistikken blir Elise snart syk igjen. Så be for helsa vår! Be gjerne også for barna på barnehjemmet, menighetene vi går i og familiene våre hjemme i Norge.